(10) Merkverdigheter i en del land

Mens utviklingen ellers i verdenssamfunnet sterkt går i retning av å redusere landegrensenes betydning (EU, EFTA, EØS osv.) så har bankene internasjonalt på mange måter gått motsatt vei.  Skillet mellom innenlandske og utenlandske betalinger blir stadig sterkere !   Det høres ut som en dårlig vits, men det er faktisk slik !

Kapitlet har en viss relevans i denne publikasjonen, ettersom man må ta en del spesielle hensyn ved betalinger til enkelte land.

Bankene tar seg godt betalt for betalinger som krysser landegrensene. Gebyrene gjenspeiler de reelle kostnadene. Disse er høye - som følge av manglende standardisering internasjonalt.  Gebyrene har økt langt mer enn hva den alminnelige inflasjonsraten skulle tilsi.  Dersom bankvesenet internasjonalt hadde hatt en større vilje til samarbeid, ville prisnivået ha vært et helt annet. Bankene ville trolig ha tjent like mye - som følge av større volum.

Det som er spesielt utillatelig i moralsk sammenheng er å ta seg betalt for å føre en betaling inn på en kundes konto.  Elektroniske overføringer burde i prinsippet være mindre personalkrevende.  I virkeligheten er det stikk motsatt - nettopp som en følge avmange standarder og inkompatible systemer. Det er nærliggende også å tilføye inkompetente ledere.

Det er et faktum at mange land - på tampen av 1990-tallet - bygger opp giro- og betalingssystemer kun beregnet for innenlandsk bruk.

Det mest nærliggende eksempel er Danmark.

I en viss utstrekning - spesielt når det gjelder avis- og tidsskriftabonnementer - dukker det opp noen danske giroblanketter som tilsynelatende ser helt "normale" ut.  I stedet for det vanlige danske postgironummeret (7 eller 9 sifre) står det et 8-sifret kundenummer eller kreditornummer, gruppert som et norsk eller dansk telefonnummer. Eksempel: 82 20 75 38, gjengitt nedenfor.

Dette er ikke et kontonummer som kan legges inn på vanlig måte i et utenlandsk leverandørregister.  Det er faktisk ikke et bankkontonummer i det hele tatt.   Danskene har opprettet en del "betalingsinstitutter" - en ordning som fungerer utmerket innen Danmark. Det omtalte kundenummeret genererer opplysninger om kunde (leverandør sett fra betalerens synspunkt), bank og kontonummer.  Leverandørens egentlige bankopplysninger er som regel alltid utelatt. Men ordningen kan altså bare benyttes innenlands i Danmark.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hvis du mottar et slikt giroinnbetalingskort, så returner det til avsenderen i Danmark og be om nødvendige bankopplysninger. Altså bankens navn og leverandørens kontonummer.  En slik fremgangsmåte er pedagogisk korrekt.

Kontroller  imidlertid først om innehaverens egentlige bankopplysninger står oppført på selve fakturaen. Det gjøres av og til, men som oftest ikke.
 
De største danske avisene (også "Information") har faktisk nå begynt å påføre bankopplysninger på sine fakturaer eller abonnementskrav, etter noen inkvisitoriske telefonsamtaler fra meg.  Men mange gjenstår !  Og stadig nye dukker opp.  Disse danske betalingsinstituttene har åpenbart meget dyktige systemselgere. 

Ellers er det enkelte problemer med å få betalt fakturaer fra franske statsinstitusjoner, f.eks. universiteter. Det viser seg nemlig at statsetater  - av landets nasjonalbank - nylig er blitt pålagt å opprette betalingskonti i noe som kaller seg "Tresor Public", forkortet TP.  De ordinære bank- eller postgirokontiene er avviklet. TP har avdelinger eller filialer på flere hundre steder i Frankrike.  I Norge har vi ikke noe tilsvarende, men Tresor Public (direkte oversatt til "Folkekasserer") kan vel sammenlignes med en blanding av nasjonalbank, trygdekontor og skattefogd.

Tresor Public fungerer som en ordinær bank  innen Frankrike.  Problemet er at TP ikke er med på SWIFT-samarbeidet - og det er heller ikke aktuell politikk å bli med.  Det er således ikke teknisk mulig å overføre midler til slike TP-konti fra utlandet, f.eks. Norge.
 
Banque Nationale de Paris har filial i Oslo, og er blitt kontaktet for mulig rådgivning omkring Tresor Public. Denne banken sier det samme - at elektroniske overføringer fra utlandet ikke er mulig. Når BNP på vegne av sine norske kunder har overføringer til TP-konti, så fremsender man betalingen som sjekk.  Her har vi nok en link tilbake til steinalderen - denne gang på fransk vis ! 

Noen innen det franske statsbyråkratiet bør få tilbakemelding om tingenes tilstand.  Send fakturaen tilbake og be om TP's SWIFT-adresse - selv om du vet at en slik adresse ikke eksisterer. Eller be om at en annen bankkonto oppgis. Før eller senere vil noen bli tvunget til å ta tak i problemet.

I Tyskland er det også en del merkverdigheter. Disse gjelder også statsinstitusjoner, men problemene er aldri av bankmessig art. Tyskerne oppgir som regel alltid eksakt bankkontonummer, bankens navn - og clearing-koden (Bankleitzahl), eventuelt SWIFT.

Det som kan skape litt bryderi er at offentlige etater ikke nøyer seg med et enkelt fakturanummer. Bare et fåtall offentlige etater er bemyndiget til å ha sin  egen bankkonto.  I de aller fleste tilfellene må betaling skje til en eller annen føderal (Bundeskasse) eller lokal (Bezirkskasse, Landeshauptkasse m.fl.) forvaltningsenhet.  Det kan sammenlignes med norske skattefogder eller fylkeskasserere.  Disse ber om at en lang streng (internkonti, kapitler, prosjektkoder etc.) skal oppgis sammen med fakturanummeret.

Ofte er det opptil 30 sifre og de enkelte elementene betegnes som Titel Nr., Kapitel Nr. og av og til noe som kalles EF Nr.   Ved registrering av en tysk faktura  i slike tilfeller, påfør hele nummerstrengen i feltet fakturanummer.  Feltet tillater inntil 35 tegn.  Vær meget nøyaktig, gjengi nummerstrengen slik den står på fakturaen - med eventuelle skilletegn.

Tilbake til menysiden