(1) Forord

Vi går rett på sak og  starter med en litt freidig påstand:

Slurv er slurv - uansett hudfarge, kulturbakgrunn eller stillingsnivå.

Målgruppen for dette åndsproduktet er først og fremst ledere innen feltet økonomi, regnskap og revisjon.  Og naturligvis administrasjon på et mer generelt og overordnet plan. I alle fall slike sjefer som er mottakelig for kommunikasjon uten- og nedenfra.

Like viktig er det at stoffet leses av medarbeidere på de såkalt  "lavere"  nivåer.  Medarbeiderne der nede blant "almuen" vil helt sikkert vil kjenne problemstillingene fra sitt daglige arbeid - og de bør derfor kunne komme med relevante innspill overfor ledelsen. I alle fall i de tilfeller hvor deres overordnede er mottakelige for impulser av denne typen.  Det er ikke alltid så selvsagt, men prøv !

Dessverre er det mange steder minimal kontakt mellom lederskiktet og de funksjonærene som i praksis utfører arbeidet. Kanskje dette kan bidra til en holdningsendring ? Disse tingene som her tas opp i full bredde ser dessverre ut til å være et meget forsømt felt. Det er detaljer - hevdes det - og detaljer prioriteres ikke. Det er som kjent bare strategien og de store linjene som teller.

Blant ledere innen offentlig forvaltning bør stoffet være obligatorisk pensum !

Her kommer nok en påstand som er relevant til temaet:

Funksjonalitet, brukervennlighet, kvalitetssikring, lesbarhet, entydighet, arbeidsmiljø, rasjonalisering og effektivisering er en rekke ulike sider av samme sak: Økonomi.

Dersom gjennomsnittstiden for en bestemt registrering (kunde, leverandør, bilag eller hva det måtte være) for eksempel kan reduseres fra tre minutter til ett minutt, må dette kunne betraktes som en effektivisering. Det samme gjelder om en bestemt deloperasjon innen en registrering tar to sekunder  istedenfor femten. Eller for den saks skyld to sekunder istedenfor ett sekund.

Har foretaket kun 50 registreringer årlig  har det liten  betydning om det er mulig å spare noen sekunder  eller minutter på hver arbeidsoperasjon. Situasjonen blir imidlertid en helt annen dersom antallet årlige registreringer er 6- eller 7-sifret.
 
Alle er nok enige i påstandene ovenfor - fra direktøren til dataoperatøren. Problemet er ofte at dersom alle er enige om en sak - så blir intet gjort. Neste sak, takk - vi har ikke tid til å beskjeftige oss med slike ubetydeligheter som dette her´┐Ż.. Tilsvarende argumentasjon har jeg erfart mer enn en gang.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Spør hvilken som helst regnskapsmedarbeider etter at han eller hun har lest gjennom stoffet. Det vil da vise seg at det faktisk er en ganske stor forskjell mellom teori og praksis !  De aller fleste regnskapsmedarbeidere kjenner de problemstillingene som er vist i tabellen nedenfor:
 
Nr. Betalingstype Beskrivelse av problem
1 Inngående Mangelfull informasjon fra debitor
2 Utgående Uklart hva som skal oppgis ved betalingen
3 Utgående Uklart hva som egentlig er kreditors navn
4 Utgående Kreditor oppgir bankens adresse, men ikke sin egen
5 Utgående Uklart hvem som eier bankkontoen, flere mulige fortolkninger
6 Utgående Kreditors navn, adresse eller bankkontonummer er uleselig

Detaljer ? Javisst ! Men det er viktige detaljer. Absolutt alt er bygget opp av detaljer - helt ned til molekyler, atomer og kvarker. Kanskje det finnes enda  mindre elementer.  Derfor bør dette temaet tas alvorlig blant ledere innen økonomi, regnskap og revisjon. Det gjelder spesielt innen den offentlige forvaltningen, men det neppe uklokt om også andre bedriftsledere setter seg inn i stoffet. Det forekommer slurv og kjappe løsninger i nærings- og organisasjonslivet også !

Gjør tingene godt og grundig fra bunnen av, så blir friksjonen mindre og produktiviteten større. Det er økonomi i praksis. Tid er penger !

Tilbake til menysiden