Utbetalingskort og sikkerhet

Tillat meg å blande meg inn i diskusjonen etter det omtalte tyveriet av studie- og utbetalingskort her i september d.å.

Hvorfor i himmelens navn bruker man noe så gammeldags som utbetalingskort når penger skal sendes til studenter? Rene steinalderen!

Jeg forstår at mange pensjonister må ha trygd etc. utbetalt kontant, da man ofte ikke helt begriper prinsippet med giro og girering. Men studenter ­ som antas å være av yngre årgang burde ­ vite bedre. Finnes det virkelig noen studenter som ikke har en bank- eller postgirokonto ?

Min 17-årige datter måtte fylle ut et søknadsskjema om stipend da hun begynte på videregående skole i Oslo nå forleden. Skolen sa at Lånekassen forlangte at stipend nå bare overføres til girokonti. En bankkonto ble opprettet i all hast uten problemer av noen art. Hun er inne i "mølla" nå - og mottar vel stipendet om noen måneder.

Merkelig er det at den samme Lånekassen bruker utbetalingskort til studenter, mens de av skoleelever forlanger konto. Inkonsekvens!

Ved Regnskapsseksjonen utbetaler vi to ganger årlig "delvis refusjon for maskinskrivning av hovedoppgaver". På forhånd har hovedfagstudentene fylt ut et skjema med blant annet rubrikker for navn og adresse. Ingen rubrikk for bank- eller postgirokonto. Noen få (10 prosent eller så) påfører likevel sin konto. De mottar pengene ved girering dit. De andre mottar utbetalingskort. Enkelte fakulteter er ikke flinke nok til å spørre om konto - og noen VIL rett og slett ikke. Myten er at "det er så lettvint med postanvisning".

Det er det ikke. For det første heter det ikke postanvisning, men utbetalingskort. For det annet medfører slike utbetalingskort en rekke problemer foruten høyere gebyrer: Kortene kan komme på avveie i postgangen. Da tar det 2-5 måneder (ikke uker!) for Postverket å finne ut av saken. Dessuten er studenter stadig på flyttefot. Kortene ettersendes - og blir borte. At de heves av svindlere, er uhyre sjelden. Kortene blir bare borte, kanskje sammen med postkassereklame. Vi opplever stadig at slike kort blir ettersendt til utlandet, faktisk helt til Nepal. Vedkommende forsøkte å heve kortet der. Det gikk dårlig, for å si det mildt.

Når penger gireres, kan de ikke forsvinne. Det eneste gale som kan skje, er at meldingen om kreditering kan komme på avveie. Men pengene er likevel på vedkommendes konto. Forskjellen er vesentlig!

Struktur, please. Ikke overdriv den akademiske toleransen ­ forlang konto. La kontonummer være like naturlig som navn og adresse. Gjør dette konsekvent uansett hva pengene gjelder og hvem/hva som skal motta dem. Hvis noen skylder på uforanderlige rutiner og systemer, så foreta de nødvendige utskiftninger av dataprogrammer (og eventuelt personer). Det er 26 år siden det var mulig å sende mennesker til Månen!

Ulf Berntsen
Regnskapsseksjonen
Uniforum 14/95