Gripende historie

(Apropos Effektiviseringsprosjektet her på bruket)

Et norsk og et japansk firma avtalte å utkjempe en årlig kapproing i en "åtter". Begge mannskaper trenet lenge og iherdig, og da dagen kom, var begge lag i absolutt toppform. Imidlertid vant japanerne med et forsprang på 1 km. Etter nederlaget var moralen helt på bunnivå i det norske laget. Firmaets øverste ledelse besluttet enstemmig at man skulle vinne neste år.

Det ble derfor nedsatt en prosjektgruppe for å utrede saken for om mulig å løse problemet. Prosjektgruppen fant etter mange undersøkelser, intervjuer, befaringer, rapporter og seminarer at japanerne hadde syv mann til å ro, mens en mann sto for styringen.

Nordmennene hadde syv menn som styrte, mens en mann rodde. Ekspertene kom etter flere måneders arbeid til den konklusjon at det var for mange til å styre og for få til å ro. På bakgrunn av ekspertenes rapport ble det straks vedtatt visse endringer i lagstrukturen. Man fikk nå en kaptein, to overstyrmenn, to styrmenn, en vannkonsulent, en overinspektør - og en roer. Dessuten innførte man av motivasjonshensyn et poengsystem for roeren: "Vi må utvide hans arbeidsområde og gi ham mer ansvar". Året etter vant japanerne med et forsprang på 2 km. Det norske firmaet sparket roeren på bakgrunn av de dårlige prestasjonene, men utbetalte likevel en høy bonus til prosjektgruppe-medlemmene som en erkjennelse av det store arbeidet som var utført.

Det ble etter et par måneder utarbeidet en ny analyse fra rådgivningsfirmaet, hvor det ble konkludert med at man hadde valgt den riktige strategi og at motivasjonen var på topp. Det måtte således være materialet som måtte rettes på. Man gikk i gang med å utvikle en ny båttype. Neste år vant japanerne med et forsprang på 3 km.

 

Ulf Berntsen
Uniforum 08/96