Uniforum 14/96
 
Effektivisering - for hvem ?

Ja, så er vi på'n igjen, da. For 5-6 år siden het det Virksomhetsplanlegging, nå heter det Effektivisering. Om noen år heter det noe annet. Konseptet var, er og blir omtrent det samme. Resultatet også, etter alt å dømme.

Leverandører av papir, kopimaskiner, dataprogramvare og seminartjenester (hoteller, danskebåter etc.) roser nok sine respektive salgsavdelinger for effektiv innsats for å kapre statlige kunder.

Den offentlige forvaltning av A/S Norge (herunder UiO) er særdeles ineffektiv. De siste 20 år har utviklingen vært slik: Enhver etat deles opp i stadig mindre avdelinger, seksjoner, divisjoner, som igjen deles opp i flere undernivåer. Hvert sted ansettes det ledere og nestledere med såkalt kompetanse. Jeg har mange ganger undret meg over hva denne kompetansen egentlig går ut på.

Mange vet ikke forskjell på "og" og "å" eller avslører manglende kjennskap til de enkleste grammatikalske regler. Utrolig mange vet ikke forskjell på personnavnet Sidney og bynavnet Sydney, og det er tydeligvis ukjent at preposisjoner på tysk (von, zu, auf) og artikler på romanske språk (il, le, la, el, les, los) skal skrives med liten forbokstav inne i en setning eller en adresse. Norske ord deles på engelsk maner, f.eks. vinter seminar, tur buss og lignende. Jeg eksploderte en gang da noen hadde "rettet" et brev til et tysk forlag - fra "Verlag" til "Ferlag" !

Problemet i all forvaltning er at det er altfor mange ledere - og altfor få som utfører den egentlige jobben, dvs. produksjonen. Uansett hvor mye man rasjonaliserer eller "effektiviserer", så er det noen som nødvendigvis må registrere regnskapsbilag, beregne lønn, legge inn leverandører i regnskapssystemet, foreta vedlikehold av så vel datautstyr som grøntanlegg, kjøre post og så videre i noe bort imot det uendelige. For å gå utenfor UiO: Noen må stelle syke personer, noen må vedlikeholde infrastruktur, noen må ekspedere kunder. Jeg stopper der; videre oppramsing har ingen hensikt.

Følgen er at de som er i arbeid må slite seg ut med overtid nesten hver dag hele året igjennom, mens lederne enten soler seg i glansen av sin egen innbilte storartethet og uunnværlighet - eller blir grinete fordi arbeidet går litt tregt. Kritikken rettes da alltid nedover i systemet, ikke oppover hvor den hører hjemme. Det ville i så fall få negative konsekvenser for vedkommendes karriere. Kanskje også for medlemskapet i gutteklubben Kjekk og Kjapp.

Beklager å si det: Det er altfor mye daukjøtt i forvaltningen. Vi klarte oss aldeles utmerket før med færre ledere og mer effektivitet. Det var den gangen ledere og sjefer stort sett befant seg på kontorene sine i arbeidstiden. Det hevdes fra forståsegpåer-hold at samfunnet er blitt så mye mer komplisert og at det derfor har vært nødvendig å endre lagstrukturen i arbeidslivet. I min uforskammethet tillater jeg likevel å spørre: Hvem er det som gjør samfunnet så komplisert ?

Sett i dette perspektivet vil nok Effektiviseringsprosjektet ha noe for seg. Men det er vel å drømme seg bort. Maktmenneskene er der - og de øker i antall. Dessverre. Ta en titt på det gamle eventyret "Keiserens nye klær"..!

 

Ulf Berntsen